Folkets Historia: Sukellus Ruotsin historiaan

00:03 Du lyssnar på Folkets Historie med meg, Anders Lundin. 00:10 Hun hadde jo aldri fluget før, og da forventades hun også å hoppe fallskjerm. Så man kan jo forstå at hun var jo ikke helt sikker på hvordan det skulle gå om man sier så. 00:21 Det store grønne metalliske rommet i flygplanet surret. Jeg trodde nesten maskinen skulle bryte sammen fordi den ristet så mye. 00:30 Kjenner du deg bra, Ella? Glimmbrønne! 00:39 Nå skal ni få høre. En gang var det nära øgat eller fingret må ni tro. Håll i er. När vi spelade in Robinson långt bort från Alfarsvägar på en obode i Filippinska skærgården så upptäckte jeg at uviselringen som jeg kvällen innan flyttet fra vänster til höger ringfinger hadde fastnat og smet åt veldig eller ganske hårdt. Jeg ville ta av den en stund men det gikk ikke. Jeg tenkte egentlig at jeg får vel ta og forsøke med et våld sen, da vi kommer tilbake til Basecamp. 01:09 Men, når inspelingsstarten den dagen drøyde, så tittet jeg enda inn i lækarteltet og frågte doktoren om hun hadde noe trick for å få loss en ring som satt på tok for hårdt. Og sen gikk det snabbt. Hun begynte med å krongle inn en fisklina under ringen og dra loss den, eller forsøk å ta loss den med all kraft hun hadde. Hun kallet inn olika smørjmedel som smodes inn, og en is fixades fram. Fler engagerades. Fingret lades i kallvatten for å minneske svønnanden. 01:41 Men når ingenting hjelpte så fikk vi kalla på en speedboat, og i ilfart, fraktas jeg til fastlandet, til snikkarverkstaden, der snikkarne står beredde med tænger og våldskapital og bare omedelbart slikta, bænda, bryta, knipsa. Tils ringen til slutt gikk i tu, vilket viser det sig være i sista stund, eller nesten sista stund, kanskje tydligen. For jeg fikk reda på av doktorn at alternativet hadde kunnet bli at knipsa av fingret. 02:14 Så svulle. Å, illa daram var fingret. Eller øl på å bli. Efter en hel natt strypt blodforstørring. Så det var nära. Att det hade kunnat kanskje bli riktig dramatisk. Nästan rafflande va? Vilket drama. Vilken räddningsaktion. Det ble faktisk en blänkare på Aftonbladets webbtidning. Og säkert tusen likes på Insta. Det er ikke illa va? Men jeg antar at den unge norske sjuksköterskan Ella Krog ikke ens skulle ha høyt et enda av sine øgonbryns alla hårstrån. 02:53 I dette avsnittet skal vi til krigsslutet 1945 og følge Ella på en minst sagt hissnende, dramatisk rædningsaktion allra lengst opp i den norske Finnmarken, der betydelig mer enn kanskje, et ringfinger stort på spelen, og færden til olyksplatsen oenlig mye mer utmanende enn en motorbåtstur. Og med oss, for å berette denne spennende historien, har vi Krister Bergstrøm som er med oss på lenk, som er historiker, forfattere og har skrivet oreknelige bøker om Andra världskriget. 03:26 Men andra världskriget, Kristian, det måtte jo være et emne som er veldig lett å halka inn på. 03:31 Ja, i synnerhet om man er en man av min generation, så der var og varann har intresse for andra världskriget. 03:39 Ja, har du vikt ditt liv, kan man si det? At rota i andra världskriget? 03:42 Ja, det kan man vel si. Det er noe jeg har holdt på med siden unge år og... 03:48 Og jeg går jo mye i arkiv og har jo treffet og intervjuet veldig mange veteraner fra alle sider i kriget. 03:56 Du har ikke støtt på meg som forsker. Når jeg har læst historien så skrev jeg min oppsats om Gunnar Persson i Falla, hans dagbok under midtsommarkrisen 1941. Det måtte jo være på bokhyllan i alle arkiv. 04:13 Vi kan vel prate om noe annet. 04:19 Men jeg er noe sånn her insight i hvert fall. Det vi pratet om i min oppsats var Sveriges hållning under kriget. Hur var Sveriges hållning? Kan du ge oss en liten rundvandring i hvordan vi forholdt oss til kriget og framforallt Tyskland? 04:35 Sverige var jo veldig kluvet. under Andra verdenskriget, der man kan se at arbetarrørelsen var jo starkt proallierad, antinazistisk framfor alt, og vi tog jo mot flyktinger fra nazismen og så. Og samtidig så var jo en stor del av officerskåren og overklassen var jo klassisk tysk inriktad. Og mange av dem var jo pro-nazistiske, ikke minst innom marinen. 05:08 Og det fanns jo røster som højdes fra den høyre siden om at de ville at Sverige skulle delta mer aktivt på Tysklands sida. Så man kan jo si enkelt uttryk at Sverige var kluvet. Og i det her så stod jo da samlingsregeringen og forsøkte balansere. 05:28 Var det realistisk det vi gjorde at være eftergivne og slæppe gjennom Engelbrekt-divisjonen til eksempel? Eller kunne vi ha stått imot bætre? 05:39 Jeg tror at samlingsregeringen greps nok av panik og gikk. For langt i sine eftergifter. Alltså når Tyskland invaderade Norge, og den norske kungen forsøkte fly til Sverige, da ble han motet tilbake over grønsen. Mener du det? 06:03 Ja. Åkte han ikke til England via Sverige? 06:05 Nei, han flygde jo da fra Oslo, og så tog han seg over grænsen til Sverige, og der ble han tilbake motad. Og siden så stelte jo også marinen fartyg til forfogende for malmbåtar, og eskorterede malmbåtar til Tyskland, og sånn. Så det var nok veldig mye at man hadde gripet seg av panikk. Men man skal jo komme ihåg at det var jo ikke bare rædslan for krig. Utan Sverige var jo totalt beroende av kol fra Tyskland. 06:36 Utan kolet fra Tyskland, da hadde jo masser av mennesker fruset ihjel i Sverige. 06:42 Og det er noe som ofte glømts bort i sammanhanget, da man sier ja, men Sverige sålde så mye jernmalm og så. Ja, det var jo villkoret på at vi sælger jernmalm for å få køpe kol. 06:53 Men ibland så påstås det at den svenske samlingsregeringen, at de sympatiserer med nazi-Tyskland, det var det absolut ikke å fråge om. Så fort de fikk en mulighet så minskade de ned på eftergifterna til Tyskland. 07:14 Det er dit vi skal nå i historien. Vi skal til krigets absoluta slut. Og med åren så har jo Sverige kommet å mer og mer stelle seg på de allierades sida. Vi skal til Njurunda, Søder om Sundsvall. Det er 1 maj 1945, og vi skal treffe Ella Krog. 07:46 Så ja, kompanichef Olle. 07:48 Håll ut. 07:52 1 maj 1945. Jeg var trøtt på krigen. 07:58 Jeg jobbet i grannlandet Sverige og hadde ingen tålmodighet med patientene. 08:03 Det høres ut som man har mistet en arm. 08:07 Det gjør satans ondt, skal ni veta. 08:09 Det er en skråmålbare. Ja, ja. 08:13 svenskene var bortsvømte. Og likevel er det svenskene som skal trene våre motstandsmenn. 08:20 Tjenk hvilken tur at jeg har, er lilla Ella. 08:24 Svenskene hadde ikke sett noen ting av krigen på nærhold. Jeg hadde utbildet meg til sjuksköterska for å stå opp for Norge. For vi nordmenn, vi var virkelig i krig. 08:40 Tjenk hva ni kan, va? 08:43 Skavsår er borte. 08:46 Ja, takk Ella. 08:49 Og ikke for å plastere om skavsår og sure gamle menn. 08:54 Men du, nå når det er fred, hvilken dag som helst, skal ikke du og jeg gå på dans i Oslo? 09:01 Nå når freden kommer. 09:04 Jeg ville gjøre noe som betydde noe. 09:06 Så vet jeg, en liten by næra Marseille, ved Medelhavet. Vi kunne jo stå på stort og åka dit. 09:14 Hva sier din kone om den saken? 09:17 Vi kan stanna til i Paris på vägen ned. 09:19 Nei, det tror jeg ikke. 09:21 Forstår ni, vilken fest det kommer til å være i Paris når freden fyras? 09:27 Ja, kom nu va, så danser vi. Var ikke så tråkig, Ella. 09:36 Vi som hadde flytt fra Norge, vi lengtet tilbake igjen. 09:40 Jeg danser ikke. 09:42 Her ble jeg behandlet som en hushjelp eller en pass opp. 09:48 Lilla Ella må gå en halvdanskjøterska, men danser kan hun vel? 09:53 Nei. Når som helst skulle krigen være over. Jeg ville reise langt herfra. 10:05 finne en jobb der jeg faktisk kunne bruke ferdighetene mine. 10:12 Jeg ville snart kunne komme hjem til Norge og bruke kunnskapen min. Men om jeg hadde vetat hvordan det ville bli, ville jeg nok ha valgt noe annet. 10:40 Tenk at det tredje riket nådde så langt nord som Karasjok. Men vi drev dem ut. Med landminene deres er fortsatt et problem, sprett over hele Finnmark. Men i dag, soldater, i dag skal dere være hjelter. Vi er her for å rense opp efter tyskerne. 11:06 Mange har en overdriven respekt for miner. En mine tåler et trykk på 300 kilo innan den exploderer. Ingen her vejer så mye, ikke sant? Menig bagge, du kan demonstrere hvordan det fungerer. 11:51 Ja, den svengige svingbakgrundsmusiken byts ganske snart i denne historien til en fruktansvær smell. Og dit skal vi... 12:02 Men først må vi ta det på, hvem er vår huvudperson Ella Krog? Hun var sjuksköterska, flykting i Sverige, og som gjerne vil gjøre en insats for sitt land, har vi forstått. 12:13 Ja, Ella Krog var jo en ung norsk sjuksköterska, Rødakors sjuksköterska, som arbetet ved de så kallade polistrupperna, de norske polistrupperna, deres lage i 12:27 Hva var det? De norske polisoldaterne? 12:50 Og da, som kamuflager, så använde man da beteckningen polistrupper, polititrupper. Det var mest norrige, men det fanns også en del danskere. Og det var på litt ulike stelle rundt om i Sverige, bl.a. Mælsåkers slott. Og da, for å ordne mønstrengen ut av dem her, der man gjorde lækarundersøkningen og kollet hvor læmpet de var for at ingå som soldater i den her hennige arméen, så var det norsk. 13:20 som hette Carl Semb som opprettet det han kallet for hælsolæger Og det var altså bønstingskontor for dem her, men tekmanten var at det var hælsolæger. For tyskerne hadde jo sine agenter overalt og spioneret og så. 13:38 Det her har Sverige skiftet fot nu. Nu vågar man lægge seg såpass mye som man utbilder motståndsmenn og norske soldater på svensk mark, fast at kriget fortfarande pågår. Og tyskerne er rundt knuten. 13:53 Mycket riktig. Krigslykkene vände jo definitivt i og med at Røde Armen besegrade tyskene i Stalingrad vinter 1942-1943. Og under loppet av 1943 så kommer jo da Sverige at mer og mer dæmpa eftergifterne til Tyskland. Og under sommaren 1943 så organiserer Sverige, det var jo Socialdepartementet, Der Tager Landers speler en viktig roll i organiseringen av de her så kallade polistrupperne. 14:29 Men generellt, hvor var det med kvinnors deltagande i kriget som i arméerna? Om man ville gjøre et insats for sitt land, fanns det noen plass for en kvinne bland styrkorna under kriget? 14:42 Privetunionen var det enda landet der kvinnor var jämställda i kriget, at de deltog som soldatern. stridsvagnsførare, stridspiloter og så her. Sverige hadde jo da lottakåren enda sen 1920-tallet som jo var frivillige kvinner som deltog og hjelpte forsvarsmakten, men dokk fikk de ikke være bevepnade. 15:12 Min mor var til eksempel Lotta, hun var flyglotta. 1943 så satt man opp flyglottorna innom flygvapnet, da det svenske flygvapnet, begynte bygges ut. Og det fanns jo mængder av flyglottor som stod i sånne her luftbevakningstorn rundt om i Sverige, og spegjede opp mot himlen, for å se om det kom inn fræmmende flygplan over Sverige. Og de her, de kallades jo for tornsvalorna. Men en så lenge så fikk de ikke ha væpnad tjenest, utan det var bare i I Rød Armen som det fanns kvinnor i beapnad tjenest. 15:51 De hadde prickskyttar og de hadde stridspiloter, vet jeg. 15:55 I sovjetiske armen. 15:57 Ja. Og ganske mange som stred, va? 16:00 Tusentals? 16:01 Ja, veldig mange. Det røde seg sikkert om hundratusentals. Denne kvinnlige flygaren Lydia Litviak, hun var jo et flygarest som skjøtt ned mange tyske flygplaner innan hun selv ble nedskjuten. 16:15 Og stupet og sånn. Og de her kvinnerne var jo blant de... Det var jo noen slags elit, ettersom det fanns jo endå fordommer mot kvinner på olike nivåer i Sovjetunionen. Og de fikk jo da kjempe mot manlige fordommer, og da var de jo tvunne at være bedre enn mænen. 16:35 Bagbøle Hælsolæger, hvor kan jeg stå til tjenest med? Krog! Vem søkte ni, sa ni? Krog! 16:46 Vem? 16:47 Ella Krog! 16:48 Ja, ja, lilla Ella. Vänt et slag. Ella? Ella? Telefon! 16:57 Ja? 16:58 God dag. Du snakker med doktor Hjalmar Wergeland. 17:02 God dag. 17:03 Ella Krog, du er operationssjuksköterska, ikke sant? 17:07 Jo. 17:07 Vi trenger din hjelp. 17:08 Ja. 17:10 Kan du komme til flygplassen i Sundsvall med en gang? 17:26 Vi kunne jo være avlysnade, så jeg stilte ikke noe spørsmål. Og det var ikke mulig å si nei. 17:36 Søster Krog, jeg er doktor Vargeland. 17:43 Ingen tvivel. Bare å stige rett inn i det gigantiske Dakota-planet. 17:53 Vennlias, sett deg ned. 17:54 Takk. 17:55 Nei, seten er ikke like komfortable som det du har på militærlegren. Spenn deg fast med den stroppen der borte. 18:02 Ja. 18:04 Ja? Er du klar, søster? 18:06 Er du. 18:07 Bra. Men jeg hadde aldri vært på et flygplan. 18:12 We are ready. 18:16 Vi skal til en minrøyningsolykke i Karasjok. 18:19 Jaha! 18:20 19 soldater omkom på ulykkesplassen. Fire omkom under natten. 18:24 Det var dette jeg var trent til. Jeg dro gå til sikkerhetspeltet. 18:29 Nye sårede ble operert på plass. 18:31 Jaha! 18:39 Det store grønne metalliske rommet i flygplanet surret. Hjulene rullet så fort over rullebanen. Jeg trodde nesten maskinen skulle bryte sammen fordi den ristet så mye. 18:51 Splitteskader i ansiktet, kjønnsorgan, øyene. 18:55 Plutselig stoppet ristingen. Jeg våget til og med å se ut. Trærne var så små. Flyplassen. Alt så ut som et dukkehjem. 19:08 Er ikke utsikten utrolig? 19:11 Veldig. 19:13 Medisins avdelning på plass har gitt første hjelp til de skadede, og de har fått penicillin. 19:26 Vi landet i Kallax for å laste sykevårdsmateriel. 19:30 Dr. Sem følger med ombord på flyet. 19:33 Mange, mange låder med kirurgisk utrustning, trykk for ban, bensåg. Jeg hørte knapt at dr. Sem skulle slå følge. 19:44 Jeg så bare de brungrønne sekkene som ble lastet på. Var det fallskjermsekker? 19:52 Her, ta dette. 19:54 Jeg fikk en. En fallskjerm. 19:58 Jeg har ikke noen utbildning. 20:00 Vi kommer da med oss Øverste Rørholt, som trener fanskjemsjegere på F21. 20:05 Jaha. 20:07 Du ser virkelig bleke ut, søster Ella. 20:10 Ikke da. 20:46 Coolt! Ikeda! Om man skal flyga for første gangen har fått en fallskærm i famnen. Det er litt... Det kjønns litt som en børjan på Mission Impossible. Man blir bare kallad mitt i natten, tar litt i flygplatsen, og sen er man mitt i et drama. Og det er vi jo virkelig, og det er Ella. Ska vi bare med å ta oss til olyksplatsen? Hva vet vi om olykken? Det har smelt ordentlig, høgst opp i nordligaste Norge. 21:17 Det var jo en fruktansvær olykke som hadde intreffet når en mine hadde eksploderet. Det fanns jo en norsk grupp. soldater i Finnmark som røyde minor. 21:34 Ska vi ta det først? Tyskene har precis læmnat marken her. De har brænt allting utom en kyrka og læmnat en forskræklig masse landminor efter seg. 21:45 Ja, i oktober 1944 så gikk Røde Armen til anfall mot tyskene i norra Finland og norra Norge. Og da hadde jo Finland bytt sida i kriget. De sløt fred med de allierede i høsten 1944. 22:03 Og da innledde Røde Armen en invasion for å driva bort Tyskene fra Nordfinland og Finnmarken. Og når Tyskene da drog seg tilbake så hæmnades de jo gjennom at brænne hele finskalappen. Og de brænne også ned allting de kunne i Finnmarken og sprængde broer og forstørde altihop. 22:27 Og sen ble det jo noen slags ingenmannsland, norske Finnmarken. Og da beslutte man jo at sette inn de her norske polistrupperne der. For å opprettholde ordningen og ta kontroll over det her. Og en viktig oppgift for de her norske polistrupperne her da, var jo at man skulle røya minor som tyskerne hadde lømnat efter seg. Og det var jo en stridsvagnsmina i Karrasjå. 22:57 som de kompanichefene tønde våld visade soldaterne i pluton 2. De sa at denne tåler et tryk på 300 kg. De lærde jo ha vært en soldat som hoppade opp på den for å vise at Den tål jättemycket tryck. Det var da det exploderet. Det var en fruktansvær explosion. De som var der var helt chockade. Av forståelige skjel varierer oppgifterna om exakt hvor mange det var som dog. 23:31 Det finnes oppgifter på 18 eller 19 som dog direkt. Det var 9 som var sårade og som overlevde. sine skador. Så det var jo, hele scenen måtte jeg ha sett ut fruktansvært som et slakthus med blod og sønderslitne kroppsdelar og sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, sånn, 24:12 Og det er dit til denne fruktansvære olyksplatsen som Ella og Dr. Vegland er på vei nå. Are you ready, sier han. For det er amerikanske piloter, eller hur? 24:23 Ja, det er et amerikanskt transportflygforband med... Douglas C-47 Skytrainplan, altså den militære versionen av DC-3. 24:33 Hva gjør de der, amerikanske militærflygplan? 24:36 Ja, det her var en strikt hemlig operation som amerikanerne kallet Operation Where and When, og svenskene kallet det for Operation Balscheren, efter den norske chefen for det her. 24:51 Hva gikk operationen ut på, hvorfor var de der flygplanen? 24:55 Ja, det var jo så at når tyskene hadde evakueret og brønt hele Finnmarken, så ville man da direkt transportera dit de her norske polititropperne. Og da samordnede man mellom Sverige, USA og Sovjetunionen, så at amerikanene hadde til å stationere et forband med 10 stykken sånne her C-47, fra 27th Air Transport Group i Kallax. 25:26 Den nye svenske flygbasen F-21 i Kallax. De her skulle flyga in polititropperne dit. Og de her som da skadades, det var jo sånne norske polistrupper som hadde blivit ditflugene av de her amerikanene i Operation Where and When. 25:47 Hur ser liksom räddningsplanen ut her nu? Ska vi dra hennes dygn der? Från at hun blir oppringd den andre, og fram til at hun åker i vei opp mot nordligste Norge. Hva er det som hender der? 26:00 Ja, det er på morgonen den 2 maj som Ella Krog får et samtal fra administrationskontoret i Stockholm. Og da sier han jo så som vi har hørt at vi behøver din hjelp. Og Ella Krog sa jo selv sen at det var ikke fråga om jeg ville eller ikke. Det var helt enkelt en ordre. Trots at jeg hadde civil status. Det var bare å finne seg det. 26:30 Det var en ung kvinne, og det var en man som var en lækare. I hierarkin i sjukvården, særlig på den tiden, var det bare å gjøre som man ville. Da kliver hun opp på det her flygplanet. Og da er jo redan de her andre ombord. Eller, lærkaren Hjalmar-Wergeland og så, de er jo ombord på flygplanet. Og så flyger de norrut, og lander da på Kallax flygbasen der, næra Luleå. 27:02 Så de mellandler i Kallax innan de kan fortsette opp? 27:04 Ja, og der så laster de på en masse utrustning. Og det tar jo et tag at laste ombord det her på flygplanet, men klockan ett... På natten, da har det hunnett bli den tredje maj, da får Ella Krog og de andre kliva ombord på flygklanet igjen. C-47, en tvåmotorig C-47 Skytrain. Og så startar den fra Kallax og flyger norrut denne vinternatten. 27:37 Men, når de når Karashock, da er Karashock helt ekte i tjock dimmer. Så de kan jo ikke se hvor de skal hoppe någonstans. Og flygplanet börjar cirkla her, rundt over Kallachok for å se noe. Men dimmer det ikke, det er bare tjokk ertsoppa nedover. Og da beslutte seg de ansvarlige for at, ja, da skal flygplanet återvende til Luleå. Ja. Da flyger de tilbake til Kallax, og lander der, og Ella, hun er vel ganske så omtumlende, hun... 28:12 Leverur var forberedt på å hoppe, men hun fikk ikke hoppe. Så det er først den tredje maj som de startar. Og da flyger de en annen gang mot Karachok. Og da er veldret bedre. 28:53 Tørk opp dette! Kjenner du deg bra, Edda? 28:58 Glimrende! 29:00 Jeg har blitt fortalt at fallskjermene åtminstone er automatiske! 29:04 Så bra! 29:05 En, to, tre! Så er det bare å hoppe! 29:09 Vergelands blikk var fokusert mens han spente på fallskjermen. Pannen hans var blank. 29:15 Har du noengang opplevd en slik nødsituasjon før? 29:19 Jeg vet ikke! 29:21 Det kan være forferdelig! 29:24 Det var en veldig presset situasjon, det var det. 29:28 Kan du virkelig takle dette? Ja! Den store risken med falskjermhoppning er å falle feil og bryte noe. Men bare en av ti bryter noe. 29:40 Jaha! 29:41 De er grønn i ansiktet, søster Ella! 29:45 Vi har klaret dette! 29:46 Hvis du sier det! 29:48 Nedenfor på bakken kunne vi tydelig se kratere etter mine eksplosjonen. Alt der nede var ødelagt. Tyskerne hadde brent alt. Det eneste de hadde latt være var kirken. 30:03 Vi ses nede på bakken, søster Ella! 30:09 Jeg kikket ut på den klare blå himmelen. 30:13 Jeg hadde aldri vært så næren. Det var ikke så kaldt. Og hvordan skal jeg si det? Og en skarp vind. 1, 2, 3! 30:30 Ah! 30:45 Det var som om tiden stod stille. I noen sekunder var jeg fri fra alt jordisk. Alt hvil. Borte. Jeg kom meg gjennom alt. 31:20 Ella, fort! Du skal hjelpe til med operasjonen! 31:35 Vi sprang inn i Karaslokskirke. Vi hektet av døren til kirken, og så gjorde vi det om til et operasjonsspor. Og kirken ble til et akutt sykehus. 31:45 Morfin, søster Ella! Hjelp! 31:49 Jeg assisterte og fikk gjøre det jeg var trent til å gjøre. 31:53 Så det blir bedre. 31:59 Vi må tilbake til planet innan vi uttaker til operationen. Hun hopper, hun flyger første gangen, hun hopper første gangen. Det er stor dramatikk. Hun spyr jo, og det er noen der hun bor som håller på og halker henne, spyr, og håller på å åke ut gjennom døren utenfor halstjeren. 32:14 Ja, Vergeland, han halkade der og holdt på å ramle ut gjennom døren i flygplanet. Så det var jo dramatisk her. Og Vergeland var jo den som hoppade først. Og sen etter det at Wergerland hadde hoppatt så var det jo Ellas tur. Og man forstår jo at hun stod der i døren med hjertet til halsgropen og linan fastspend som skulle automatutløsa den her fannskjermen. Men om hun ville landa der de andre var og ikke ute i ødemørken, da var hun tvunget å bare blunde og kaste seg rakt ut. 32:51 Og så flyger hun ut i luften og har aldri gjort noe som hadde før. Og så spenns denne linene fra flygplanet. Og med et rykk så øppnes fallskjermen. Usch, det hissener i magen her. 33:05 Man forstår jo av det her dramat at det gikk ikke å lande dem på et annet sett enn å slette dem i fallskjerm. Men så småningom sen så lykkas man jo enda evakuera de her stackars skadade norske soldaterne. Med andre plan som... lander på den frusende isen eller hur går det til det her? Hva er det for plan å... 33:28 Ja, altså Karrasjok er ute i ødemærken her. Og det finnes jo ingen flygplats eller noe sånt der. Men det finnes svenske flygplan, eller svenske flygvapnet har flygplan som mye vel klarer av å lande her. Og det er så her at det var noe S-14, tysktillverkere Fiesler Storch, og de sattes opp vinteren 1944-45, eller sattes inn da var det veldig mange nordmenn som flydde fra Norge over fjellen til Sverige. 34:02 Og mange av dem her, de frøs jo ihjel. Mange ræddades av samer som fanns der. Og da satt det svenske flygvomtet inn den her Kiruna-gruppen med fyra stycken sånne her elmotorige høgvingede Fiesler Storch. De hadde i stedet for landstilt så hadde de skidor. Det her var et fantastisk flygplan som kunne starte og lande på en mye liten yta. Det kunne anvendes som ambulansflygplan som kunne evakueres sårade. 34:34 Så de her så kallade fjellstorkene, de fløg her over fjellen og lette etter norske flyktinger som de tog med seg og reddede livet på. Og det gikk jo ganske fort å beslutte seg for at, da sette vi inn fjellstorkene her, og de kunne jo da lande på den frusne elven her, og plocka opp en efter en av de her sårade. De kunne bare ta en i taget, va? Ja, de tog en i taget. Det er små flygplaner her, et litet, lett flygplan. 35:07 Varfor använde man ikke dem in the first place, og kjører litt ella, om det nu var så smidig å lande på isen? 35:14 Antagelig så var det vel for at de her fjellstorkene fløk på et annet stelle. Og man hadde redan fluget henne med en sånn her C-47. Og samtidig med henne så skulle man jo da fælla den her sjukvårdsutrustningen og så. 35:32 Da skal vi ta det også. Hva får de med seg da til den her olyksplatsen? For nå skal de bare operere på svårt skadade soldater. Ja. 35:41 De får med seg i tolv sånne her høbaler en masse operationsutrustning, operationssåg og så som vi hørte at Ella Krog berettet om. Og der på plass så finnes jo folk som gir dem instruksjoner og det finnes noen andre sjuksköterskor også. Men anledningen til at de her behøvdes var jo at det ikke fanns noen som hadde operationskunnighet. Og da har de jo forvandlet Karashocks kyrka til en provisorisk sjukvårdssal. 36:12 Og der legger de jo dørrar tvers over kyrkbænken og anvender det som operasjonsbord. Og de sætter jo redan i gang med å operere de her skadade. Og de holder på i tolv timmer uten avbrott. Men det som er interessant med det her, er at her anvender de penicillin. Ja. Og penicillin hadde man jo precis oppfunnet. Så det her var et av de første anvendene av penicillin. 36:44 Og det får man vel anta at det kanskje räddede livet på noe av de her skadade. 36:50 Jaha, så det her var liksom premiær for penicillin? 36:53 Inte premiær, men det var premiær i Norge- for penicillin. Så det var en av de første insatsene med penicillin. 37:03 Det er flere dagene som de er der og opererer og forsøker hjelpe de her sårede soldaterne. Men så småningom, fredsdagen den 8 maj, så evakueres til slutt den siste sårede. 37:20 Han kan flyttes til flygplanet! Ja, det var det. 37:25 Midt i evakueringen hørte vi det vi hadde lengtet etter. Fred. Vi hørte budskap om fred, men vi hadde andre ting i tankene. 37:36 Hemp bånd! Hjelp meg! Hjelp meg! 37:42 Jeg kunne ikke engang ønske noen menneske det som soldatene opplevde. 37:51 Trykkvågen fra minen hadde gjort unge menn blinde. Vi hadde medisinsk utrustning, men ingen øyekirurg og spesialkompetanse. 38:06 Det blir snart bra, skal du se. 38:07 Ella! Nilsen trenger mer morfin! 38:11 Hjelp! 38:13 Hjelp! 38:19 Andersson til flyet! 38:23 Jeg trenger hjelp. Morfin! 38:25 Jeg trenger hjelp. 38:32 Den siste soldaten dro iveg. Jeg stod utenfor Karasjok kirke. Jeg fylte lungene med den iskalle fjelløften. Og så gikk jeg inn for å være med de andre. 38:46 Vi pakket utrustning. Vi renset altere for metalsplinter, gips og blod. Vi hengte tilbake kirkedøren. Og så samlet vi oss i ett minutt stillhet ved de 22 trekorsene som vi lemnade i den hvite snøen. 39:18 Bra jobbet, søster Ella! 39:21 Takk, doktor. 39:23 Det var forferdelig, men vi gjorde vårt beste. 39:30 22 liv hadde gått forlorene helt i onødene. Så nære fred hadde de mistet livet. Og vi hadde bare klart å redde ni liv. 39:49 Nå skal vi hjem! 40:01 Flere av kollegaene mine ble sjokket av hendelsen. Jeg håndterte hendelsen så godt jeg kunne. Men jeg har nok tenkt på de unge mennene vi møtte den dagen. Jeg har gått gjennom ansiktene deres en etter en, om og om igjen. 40:19 Jeg mottok en medalje for arbeidet mitt. Jeg følte meg stolt. Men jeg tenkte at de som fortjente medaljer, det var de unge mennene som lå døde i snøen i Karasjokk. Jeg la medaljen min i linneskåpet under noen duker. 40:44 Ja, bra jobbat Ella, ropade doktorn der. Det er vel det minste man kan si av denne her insatsen. Vad hände med Ella sen da? Hun fikk en medalj, forstår vi. Men sen levde hun et lang tid. 40:56 Bergerland, Semb og Ella Krog, de fikk jo Håkon den sjundes bretsmedalj for denne her insatsen. 41:07 Og det var jo etter rekommendation av kapten Rørholt som de tildelades denne medaljen. Og så verker Ella ha levt et liv i stor anonymitet. Hun gjorde ikke mye væsen av seg etter det her, utan hun gjorde den her store insatsen. Ja. Der hun bidrog til å redde livet på mennesker. Og dessutom gjennomførte sine tre første flykkinger og sitt første fadskærmsak. Ja. 41:39 Pro på enormt mod og handlingskraft, må man si. Men hun er et undantag i flyhistorien. Det er ikke så mange kvinne vi søter på. Vilke andre har vi egentlig? 41:52 Vennska kvinne? Ja. 41:55 Der har vi jo, Els Andersson var jo... 41:59 en flytionjær. Hun var jo den første svenske kvinnen som tog flygcertifikat redan 1920. Hun var jo bare 23 år da. Men hun nøyde seg ikke med det, hun snakket i Tyskland og lærde seg hoppe på fallskjerm også. Hun fikk fallskjermskertifikat 1921. Sen gjorde hun nogle dramatiske og veldig omtalade fallskjermsopp. Hun dog jo under ett av de her Falkheimshoppen 1922, når hennes Falkheim vekkerte ut seg for en femte meter ovanpå marken, så hun omkom jo her. 42:37 Det er så hemsorgelig. 42:38 Vi har jo hørt redan at i Røda Armen så fanns det kvinnlige stridspiloter, men når bør det hende i svenske flygvapnet? Eller har det hendt? 42:49 Ja, men det tog jo veldig lang tid. Det var jo først 1978 som regjeringen beslutte at kvinner skulle få muligheten at utmiddelte seg til officerere. Og det var jo ikke en slump at det var på 70-tallet, når det var en veldig stark feministisk rørelse som krevde at jämställdheten skulle sprida seg in på alle områden, den militære. Og da var det jo flygvapnet som var den første vapengrenen som øppnede seg for kvinnor. 43:23 Og det kanskje ikke er noen slump, eftersom flygvapnet var jo den yngste vapengrenen, og var ikke lika konservativ kanskje, hadde ikke samme konservativa tradisjoner som arméen og marinen. 43:38 Og da var det jo et antal kvinnor som søkte in til flygvapnet. Og 1980 så antogs de første kvinnerne i flygvapnet. Og det her baner jo vægen for kvinner i andre vapengrener i flygvapnet. En kvinne, Anna Delham, er jo verksam som stridsflygare fortfarande i Sverige. Og hun utbildes da og ble ferdig med sin flygutbildning 1991. 44:11 Jaha, og flyger fortfarande? 44:14 Ja, hun flyg i viggen i børjen og nå så flyger hun gripen. Og ja, hun er jo fortfarande aktiv. Man kan jo si at Anna Delham har jo da gått i Lydia Litviaks. 44:30 men langt senere. 44:32 Men hva skal vi si om Ella, denne enormt hjeltemodige insatsen? Hva sier du, Christer? 44:39 Ja, og man kan jo reflektere også over at hun gjennomførte da... 44:44 Inom loppet av et par dager her da. Tre flygninger, et fallskjermshopp. Og etter det der så stod hun og opererede tolv timmer uten avbrott med en gang. Vilket jo gir prov på en oerhørd selvstyrke at hun ikke klappet ihop der. 45:03 Ja, det er en hissende historie. Og det er et veldig dramatisk eventyr, kanskje man kan kalla det, som Ella er med om. Det får man jo lov å si. Takk så mye Christer Bergstrøm for en veldig spennende historie i andre verdskrigets slutskede. 45:21 Du har lyssnat på Folkets Historia med meg, Anders Lundin. Skådespelare var Pia Halvorsen, Vilgot Paulsen, Sarin Beto, Ivan Mathias Pettersson og Alexander De Sosa. Dramaredigering gjordes av Anders Olsén, manusforfattare og producent. Det var Marie Hedensjø. Det her var en produksjon av Hildurs, studion heter Hype, og programmet har gjorts av Flygvapenmuseet.