Relasjonspodden

00:11 God mandag, det er relasjonspodden her. Hei, hei. Tok du telefonen nå? Ja, da kom vi til relasjonspodden. Vi heter Dora og Kjersti og er terapeuter og svarer på spørsmål. Sånn, du ser deg inn til postet relasjonspodden.no. 00:24 Hei, jeg var, synes jeg er lite entusiasme på det. Legg en beskjed til pipetonen. Pip! Ikke legge en for langt svar. Pip! 00:34 Ja, ja, sånn er det. 00:35 Sånn er det. 00:38 Hvordan går det med deg? Jeg har det fint, jeg har vært i Trondheim i helgen Vi startet jo Ekeinstitutt avdeling i Trondheim Så vi har hatt informasjonsmøte og gikk veldig fint Og jeg er veldig glad i Trondheim Jeg er veldig glad i veldig mange steder i Norge Men trøndere synes jeg, de er så neppe Tror du det er noe med dialekten å gjøre kanskje? Er det ikke halvt trøndere da? 01:03 Inni meg er jeg det, ja. Jeg er jo ganske trønder inni meg, skjønner du. 01:06 Så det er ikke noe biologisk? 01:07 Nei, men jeg tror det var noe sånn oldefaren, tippoldefaren min kanskje var halvt trønder eller noe sånt. 01:14 Ja, det gjør ikke at det er veldig mange prosenter. 01:16 Men moren min bodde jo på en gård i Nordsjøndelag, som i tillegg ligger inne i Sverige. Det er en sånn liten hakk inn i Sverige. Lierne ligger der. Så de snakker inntrønder med litt sånn svensk i blama. Skjønte jo ikke en dritt, dette. 01:31 Men det kom du på 15 da, så det er ekstra rart. Nei. 01:37 Så jeg har både Jeg har det veldig fint Jeg har hatt fin helg i Trondheim Og så er jeg også Litt sånn For første gang så har jeg fått et sånn Aldersproblem Jeg vil ikke si problem, men Jeg tenker jo fordi jeg banker bordet for det Første gang sier du at du har jo lesebriller Jeg har lesebriller, absolutt Men jeg er så heldig at jeg har så lite plager i kroppen Ja da, du er så spretten og rask 02:08 Ja da. 02:09 Ja, men det er bare noe jeg har arvet, for jeg har foreldre som er alltid friske. Men det jeg skulle frem til var at jeg trengte å bytte fastlege, for jeg flyttet fra Tønsberg til Oslo, og så fikk jeg da en fastlege som var veldig på ballen, for jeg fikk bare mail om at Ja, nå er du her hos meg, og da kan vi kanskje ta en sjekk på hvordan det står til med kroppen. Jeg har faktisk aldri tatt en sånn hel sjekk, hvordan står det til? Herregud for en... Ja, det synes jeg er fantastisk. 02:39 Blir kjent med pasientene mine, så kom og ta en sånn hel sjekk. Så da tenkte jeg, ja, ja. Og så tok han to blodprøver og stilte en del spørsmål om ting og ting. Og så har jeg fått svar. På det, det fikk jeg på fredag Ja, og det var ikke helt sånn Nei, men alt var liksom, ja, her er det ingenting Og du har nok D-vitamin og det ene og det andre Og jeg tenkte, jøss, det var veldig flott Men Du har litt, litt, littegrann Skremmhørt Kolesterol Kolesterol Jeg bare, hæ? 03:13 Hva er det? Skal jeg begynne å forholde meg til, hvordan får man for høyt kolesterol, og hva gjør man? Så jeg spurte chat-tip i tiden, men det var sånn, husk å spise sunt og mye grønt, og bevege deg, og jeg bare tenkte, ja, men jeg spiser egentlig ganske sunt, og du trener, ja. 03:29 Det hadde vært en sjokken, eller jeg skjønner at det var sjokken. Jeg skal ikke ta sånn sjekk, jeg vil ikke ha den beskjeden. Men det er alders... Hæ, kolesterol! Var det liksom av seg selv, med alder? Vent da, for det... 03:41 Kan man ha høy kolesterol hvis man er 25? 03:43 Nei, jeg tror det er Det vet jeg ingenting Jeg bare føler at det er sånn Folk godt over 60 Sier til hverandre Har du høy kolesterol? 03:55 Har du kolesterolmedisin? 03:57 Jeg bare føler ikke dette her angår meg Nei Men dette her er jo det å bli eldre Vi blir jo eldre for første gang Så alt blir jo Det er jo nye ting man oppdager Hva? 04:10 Fordi mentalt er vi jo 27 Ja, det er jo det som er problemet At kroppen ikke har fått med seg at vi bare er 27 Men kolesterol Jeg vet det! Nei, det var nedtur, synes jeg Men det var ikke noe sånn reakutt Men det er fint om du kommer tilbake om et halvt års tid Men det som er rart er at i gamle dager så var egg veldig dårlig for kolesterol Ja, så har du funnet ut det å ha vært tull Ja, så det er jo ikke så lett, altså Hva skal man gjøre, liksom? Ja. Nei, men gratulerer, da. 04:37 Det er ikke noe gratulerer. Det er jo kondolerer. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er bare... Ok. 04:43 Det er jo bare å google litt mer, da. Det går fint, det. 04:46 Ja, det går veldig mye synes til, da. 04:48 Det er mindre... 04:51 Power walking. Jogging. Det er sikkert kondisrelatert. Jeg trener jo hvertfall to ganger i uka. Ja, men du trener styrke. 04:59 Jeg liker jo det som mener om crossfit, at det er en blanding av kondisjon og styrke. Ja, ja. 05:06 Apropos formen, så... 05:09 Jeg klagde jo litt over det på mandag, om min skrøpelige gamle kropp, som har så vondt her og der. Det er såpass vondt at jeg blir deprimert av det. Ikke deprimert, men det som er imponerende. 05:19 Men egentlig så er det det at kroppen din husker alt mulig du har stått i, og som du har dundret på videre, og så kommer oppsamlingsgruppa og sier at «Hei, vi har ikke så giret på mer av dette her». 05:33 Jeg var litt irritert på at det heter Iron Man Og så heter det Iron Girl Nei Så jeg kjøpte ironwoman.no For mange år siden For jeg tenkte jeg skulle starte et løp Men det skulle være veldig lowkey Det skulle være bading Og litt sykling Og litt gåing For Iron Man er egentlig triathlon Ja, med et heftig triathlon Men poenget er at jeg skulle bare gjøre det helt useriøst rundt på lønnskog, liksom jogg rundt vannet her hvis du vil, eller du kan gå hvis du vil, og så sykler du på vei ditt, så sykler du ut da, og så bader vi litt, og så er det liksom... 06:18 Det er en koselig... Det er liksom spa-versjonen av triathlon. Ja, men det blir jo aldri noe av. Så nå tenkte jeg at jeg kanskje skulle... Bare få en gang den siste akillesen igjen Så tenkte jeg, siden kroppen min er så forbannet Skrøpelig hver gang jeg prøver å gjøre noe Som er litt mer enn det laveste nivået Av alt Så bare, au, au Betennelse her og der Hvor vondt Så tenkte jeg at jeg skulle starte Ikke snakk med kroppen Den er veldig grei For det er noen sånne her Veldig proff løpegruppe på Lørenskog Som heter Lølø Lørenskog løpegruppe Og de er veldig proff og det ser veldig gøy ut Men jeg kan ikke være med der, jeg får jo bare vondt Og de løper intervaller og sånt Så jeg tenkte jeg skulle starte halveisklubben Joggeklubb Hva tenker du om det? 07:08 Vi bare møtes en gang iblant. Halvveis. Ja, vi bare møtes innimellom. Kanskje noen kommer, kanskje ikke. Hva med i dag, kanskje dere? Er det noen som kanskje kan? Ja, litt sånn. 07:18 Ja, man føler litt av dagsform. Det er ikke noe som er spikret, liksom. Det er mer sånn, når kjæreste føler for det, så kan hun sjekke om andre vil. 07:26 Eller når andre føler for det. Det kan jo bare være en liten messengergruppe, eller et eller annet. Hva tenker du om det? Halvveis. 07:32 Jeg synes ambisjonsnivået har falt litt. 07:36 Ja, men det hadde vært litt koselig. Men skal dere da møtes og spise boller? Det kan vi godt gjøre. Absolutt. 07:45 Vi må jogge litt. Ikke så mye, for da får vi sikkert vondt. 07:50 Andre som får lett vondt skal joine en halvveis løpeklubb. Vi skal egentlig bare varme opp. 07:56 Ja, oppvarmingen er nok Vi skal varme opp, ja Kanskje vi skal ha det før den der lølegruppen har sin La oss si, de møtes klokka seks på tirsdager Så kan vi ha for eksempel halv seks Ja, har vi oppvarming og så drar de hjem Og hvis noen skal være så blodig seriøse så kan de være med neste gruppa Ja, ja Det var litt lurt Ja 08:17 Det er jo alltid lett etter den der nisjen din Halvveisklubben, løpeklubb Koseklubb Det er jo en koseklubb Halvveisklubben, løp- og koseklubb Ja Og så kan man ha med seg et pledd og litt sånn piknik ting Kanskje det også skal være en singleklubb Ja, det er ikke så dumt Nå er det gang Ikke sant? Jeg ser jo ikke for meg akkurat nå at det er tusenvis som hiver seg rundt På halvveisklubben, røpeklubb og goseklubb for singlet? Du synes ikke det var noe bra nisje? 08:52 Jeg føler ikke at du selger din sånn kjempebra nå her. Vi møtes en eller annen gang, og så gjør vi noe litt sånn småporskelig, og litt bevegelse hvis vi orker. 09:00 Bli med. 09:01 Det kan hende at det er dette som trengs, at det er for mye seriøst der ute. Det er litt sånn som når barn kommer i tenårene, og så har de holdt på med håndball eller turen eller et eller annet, og så blir det altså innmari seriøst at de slutter. Jeg mangler det en halvveis klubb. for både tenåringer og voksne hvor ikke lista er så høy og det viktigste er det sosiale å bare kjenne at ja, men i dag har jeg gjort noe jeg var med halvveisklubben gikk noen meter sammen og så skravla vi litt og så delte vi det kan jo være en sånn der antikolesterolklubb vet du 09:36 forebygging av kolesterol. 09:37 For oss som sliter med kolesterol, da skal vi her lage en klubb, og så kommer vi. Løpe- og koseklubb for Sigle. 09:45 Med høyt kolesterol. Mot kolesterol. 09:48 Ja, det er jo en flott titel. 09:54 Skal vi satse på at vi ordner det til neste gang Skriv inn til Kjersti Hvis du vil være med i halvveisklubben Vi holder dere oppdatert Ja, gjør det Tenk deg hvis det blir noe av Det hadde vært helt sykt Da kjenner du press på at da må du sette i gang Jeg har litt lyst på merge Halvveisklubben, løpeklubb Og koseklubb og så videre Halvveisklubben, løpeklubb og så videre Merge 10:21 Nei, men da har vi delt en knall i det som andre kan ta andre steder også. 10:25 Ja, absolutt. Det kan være et nasjonalt fenomen. Ja, absolutt. Og si fra hvis du har startet en klubb i Narvik, eller hvor det måtte være. Ja, ok. Nå har vi snakket veldig lenge her. Det var litt dumt, for det er et veldig langt spørsmål i dag til å være minipod. Men det går veldig fort. Ok, les fort. Hva gjør man når innsikten finnes, men endringen uteblir? Det er faktisk et emne på mailen. 10:48 Ja. 10:50 Ok, jeg er klar. 10:56 Ja, ikke sant? For hun skrev jo først en veldig, veldig, veldig lang mail, og så sa jeg «Kan du korte den der litt, så kanskje vi kan ta den med?» Her kommer kortversjonen. «Kjære Dora og Kjersti, jeg og Petter har vært sammen i fem år. Jeg er helt sikker på at han elsker meg, og jeg elsker han. Det er nettopp derfor dette er så vanskelig, for dette handler ikke om mangel på kjærlighet. Det handler om at jeg over lang tid har mistet følelsen av å ha en partner.» Petter strever psykisk og skal forhåpentligvis snart starte et lengre behandlingsopphold. 11:26 Jeg håper av hele hjertet at det skal hjelpe, men er samtidig redd for å bygge videre på et håp som kanskje ikke er realistisk. Noe av det mest fortvilende er at jeg i flere år har forsøkt å få Petter til å forstå dybden i det jeg prøver å formidle. Jeg snakker om kontakt, trygghet, anerkjennelse og hva det gjør med nærheten mellom oss når jeg over tid ikke føler meg møtt. Men det er som om dette blir for diffust. Samtalen trekkes ofte tilbake til det konkrete og målbare. Hva sa jeg? Hvordan sa jeg det? 11:57 Hva skjedde først? Det samme skjer når Petter tolker meg. Han kan være helt overbevist om at jeg var sint, sur eller kritisk, selv om jeg ikke kjenner meg igjen i det. Jeg betviler ikke at det er slik han opplevde meg. Det jeg savner er nysgjerrigheten på om opplevelsene hans også kan være påvirket av det han selv bærer med seg. 12:18 For når tolkningen hans blir behandlet som et faktum, kan den også bli forklaringen på reaksjonen hans. «Han ble sint fordi jeg var sur.» «Han trakk seg unna fordi jeg kritiserte.» Da kan jeg ende med både konsekvensen av reaksjonen hans og ansvaret for konflikten den skapte. Det er ekstremt slitsomt å leve sånn. Parterapauten har gjentatt et ganger utfordret Petter til å spørre før han antar, være nysgjerrig og undersøke opplevelsene mine sammen med meg. Han kan forstå verktøyene og se enkle mønstre i etterkant, men når han blir følelsesmessig overveldet, havner vi tilbake i det samme. 12:56 Dette handler ikke bare om tilbaketrekning. Gjennom årene har det vært flere utbrudd som har påvirket både meg og barna mine. Det har skjedd på ferier, høytidsdager og hjemme i helt vanlige hverdager. Etter hvert har jeg begynt å gå inn i situasjoner med en uro for om dette blir en av de dagene hvor alt snur. 13:15 Jeg merker at barna leser stemningen lenge før jeg sier noe. Jeg bruker mye energi på å skape ro og forutsigbarhet rundt dem når Petter ikke klarer det selv. Det som kanskje binder alt dette sammen er ansvar. Problemet er ikke at Peter aldri gjør noe eller ikke ønsker endring. Det er at jeg alt for ofte opplever at han ikke bærer ansvaret helt frem. Han kan begynne, mene det godt og ha gode intensjoner, men et sted på veien stopper det, og resten havner hos meg. 13:45 Det gjelder også de små tingene i hverdagen, men også de store. Egenutvikling, behandling, reparasjon etter konflikter og arbeid med forholdet. Jeg kjenner at jeg aldri helt kan slippe tak og stole på at dette har han. Jeg blir den som ser, tar initiativ, finner løsninger, følger opp og holder ting oppe. 14:07 Jeg trenger ikke at Petter skal løse alle utfordringene sine. Jeg trenger å kjenne at han tar ansvar for dem. Det var derfor det traff så hardt da han valgte å utsette behandlingsoppholdet sitt. For meg hadde oppholdet blitt holdepunktet mitt. Ikke fordi jeg trodde åtte uker skulle løse alt, men fordi det representerte noe jeg hadde savnet lenge, at han tok alvoret innover seg og faktisk gjorde noe. Og hvis jeg skal være helt ærlig, hadde jeg også begynt å lengte etter åtte uker hvor jeg kunne senke skuldrene. Jeg tror ikke jeg hadde forstått hvor sliten jeg var før jeg begynte å glede meg til at han skulle være borte. 14:41 Da oppholdet ble utsatt, opplevdes det som om også håpet mitt ble utsatt. Jeg ble sittende igjen med en tanke. Hvis han fortsatt ikke forstår alvoret nå, når skal han noen gang forstå det? Jeg kan leve med at Petter har utfordringer, men jeg kan ikke leve med at han ikke tar ansvar for dem. Det som gjør mest vondt er kanskje at jeg ikke lenger kjenner at jeg kan lene meg mot den personen jeg elsker. Jeg kjenner meg ofte mer alene sammen med ham enn når jeg faktisk er alene. Jeg kjenner heller ikke den nærheten til ham lenger. 15:12 Ikke fordi kjærligheten er borte, men fordi tryggheten og stabiliteten er det. Og så kommer min egen utfordring opp i dette. 15:21 Jeg har en tendens til å forstå meg ihjel på mennesker. Jeg ser hvorfor de reagerer som de gjør, hva de strever med, og hvem de ønsker å være. Kanskje er det nettopp derfor jeg blir værende lenger enn det som er godt for meg. Jeg holder fast i potensialet, selv når hverdagen over lang tid forteller en annen historie. Jeg har begynt å spørre meg selv hvem i varetar meg oppi alt dette. Jeg ønsker ikke å forlate et menneske som strever, men jeg vil heller ikke bli, nei, men jeg vet heller ikke hvor lenge det er riktig å bli værende i et forhold hvor det over tid ikke blir plass til meg. 15:55 Hvordan vet man når kjærlighet og empati gjør at man holder fast i håpet lenger enn det som er godt for en selv? Med helt vanlig hilsen, Sliten Stine. 16:06 Jeg tror hun nå beskrev veldig mye av grunnen til at fryktelig mange går, både kvinner og menn. Fordi du blir helt alene når du bærer hele den, på engelsk er det «emotional load». Følelsene er det jeg som trenger å tilpasse meg deg. Det er du som styrer, og jeg må ta imot alt mulig. 16:32 Åh, fy faen, det er så utrolig tungt å være mamma til en annen voksen, hvor du trenger å fikse, bare forstå, være i møtekommende, og så sier du et eller annet, og så er det sånn, ja, men nå er du sint. Nei, jeg er ikke sint Det jeg snakker om Du skifter fokus fra hva du sa Til måten du sa det på Og tidspunktet er feil Og så blir det plutselig Oi, altså du vil ha en krangel Nei, det jeg snakker om er det og det Jeg snakker om perrer Og du snakker om bananer Det er akkurat det Stine her sier Som er problemet Ansvaret At han ikke tar ansvaret Han tar ikke ansvar for sine følelser. 17:15 Så det går utover henne. Og det er så mange som er i forhold hvor de setter ord på hvordan de har det som er sårbart. Du sier «Jeg føler at jeg er litt alene. Jeg skulle gjerne ha hatt deg...» «At jeg merker at vi er i team. Jeg føler meg litt alene.» Da sier du noe om følelsene dine. Og det som veldig ofte skjer i mange forhold er at den andre oppfatter det som kritikk av dem. 17:38 Og så går de i forsvar ved å angripe Du synes aldri jeg er bra nok Og det som skjer gradvis Er at du slutter å dele Dine ekte følelser Fordi det er ikke plass til dem Det er ikke rom for dem Og når du slutter å dele etter hvert Fordi det ender opp i en krangel Eller du trenger å forsvare måten du sa det på Nei, jeg var ikke den følelsen Plutselig skifter du helt tema da og så trenger du å begynne å nesten be om unnskyldning til den andre fordi du hadde en følelse den personen påstår at du har som du faktisk ikke har det blir jo det er jo som å snakke helt ulike språk på en måte og da blir det til at du etter hvert slutter å dele og da slutter jo nærheten også med en annen person for det er jo lime i en relasjon er jo at man deler det som er på innsiden 18:24 Og det gjør at du føler deg ensom. Man skriver fra hverandre, og når du i tillegg har hovedbyrden med ting og tang som skal gjøres, så må du dekke opp for barna, demme opp for barna fordi han har dårlig energi eller dårlig humør, og at de går på tåhev, og så skal du kompensere for det, og så skal du kompensere for at han ikke tar ansvar for ting, og så... Det blir veldig slitsomt i det lange løpet. 18:50 Jeg skjønner at du er sliten, Stine. Da du leste, tenkte jeg at jeg hadde et eller annet sitat sikkert som passet. 18:59 Jeg har fått med meg noen nye sitater det siste, så jeg husker at det var en som handlet Litt om dette her, så nå skal jeg få på brillene, eller så blir det ikke noe. Nei, nei. Jeg letter frem dette her. It is not possible to change a person unless they want to change. But it is possible to become sick and ruin your life while trying to do so. 19:24 Albert Einstein. Ikke sant. Du kan bli dårlig og fortvilet og frustrert, og jeg kjenner meg igjen i det fra mitt, ikke forrige forhold, men forholdet før det, hvor det var så vanskelig å nå fram med hva jeg følte, fordi det ble oppfattet som kritikk, og så ble det en diskusjon om at jeg var så vanskelig i stedet for å bli hørt og det er jo det vi egentlig innerst inne er å bli hørt og møtt og det er det mange som ikke vet hvordan de gjør fordi det trigger hos dem oi, nå er du ute etter meg, nå trenger jeg å forsvare meg 20:00 Det er det de hører, ikke sant? Så det er jo det som er fortvilende. Dere elsker hverandre, dere vil være sammen, men dere klarer ikke å få det til. Og det er det som er så utrolig fortvilende, for de hadde dere bare mistet følelsene for hverandre og ikke klarte å samarbeide. Ok, det er jo kjipt det, men det er jo på en måte enda verre når man egentlig vil være sammen, men bare ikke klarer det. 20:23 Hvis jeg skal gjøre et veldig enkelt bilde på det, så er det som om hun er voksen-voksen. Hun er en voksen person, men også voksen i modenheten sin, i forhold til følelsene sine. Så da er det en voksen-voksen, men hun er sammen med et voksent barn. Det vil si at han reagerer som et barngjør. De tar jo ikke ansvar for følelsene sine, for de har jo ikke lært det enda. Sette ord på hva de gjør med dem. Kunne kommunisere på en voksen måte. Når du sier det, så kjenner jeg at jeg... La oss si at hun sier at jeg føler meg lite møtt, eller jeg opplever meg veldig alene. 20:55 En voksen-voksen ville ha vært interessert i den følelsen. I hvilke tilfeller skjer det? Hva kan jeg gjøre for at du føler deg mer møtt? Dette her er ikke et angrepp på meg, det er at du kommer med en ting, og så kan vi se på den tingen sammen. Og jeg er interessert i å finne ut av det. Det er en voksen-voksen, men hun er sammen med et voksent barn, derfor blir det en sånn mor- og sønn-relasjon. 21:17 som er ufattelig useks å være i, for da er det en som har ansvar for stemningen hjemme, en som må fikse alle mulige uenigheter, eller hva som måtte være, og en du ikke kan lene deg på, fordi at personen tåler ikke så godt å høre om dine følelser, fordi de føler det som et angrep. 21:32 Det er bare du som tåler han her, han tåler ikke deg. Ja. Og det er starten på slutten, liksom. 21:40 Men mindre den som er voksen barn, tenker og forstår og innser, ok, jeg trenger å jobbe med mitt forsvar, som er at jeg oppfatter ting veldig fort som om de er ute etter meg, og så blir det dårlig stemning av det, og så trenger andre å bære følelsene mine. Dette trenger jeg å ta tak i. Og så trenger det å være en genuin interesse. Og det hørtes ut som for meg at han hadde utsatt dette her selv. Det er ikke noe som behandlingsstedet sa om. 22:10 Sånn at når det går opp for henne hvor mye hun har gledet seg til å ikke ha han der, og hvor mye hun har lengtet etter at han skal vise ansvar og ta tak i dette her, så forteller det jo veldig mye om hvor desperat hun er etter endringen. 22:24 Og når paraterapauten gjenta til ganger, har utfordret han til å spørre hva som skjer i stedet for å anta ting og alt det der, det er jo frustrerende, for han skjønner det. Det er veldig mange som skjønner ting med hjernen sin, at det er sånn det fungerer. Ja, i fredstid. Men når det skjer noe, og følelsene kommer opp til overflaten, da er det jo rett tilbake til gamle mønstret. Og det er jo ikke før han ser det, og tar ansvar for det, og begynner å jobbe med det, at det kan skje noen endring her. 22:58 Nei, det er først da. Og jeg tror muligens det kan være at det tar feil, at han ikke forstår og innser hvor alvorlig dette er. For det er veldig, høres ut for meg, starten på slutten, når hun også, eller Stine, sier selv at jeg forstår meg hjelp av folk, jeg forstår hvor det kommer fra. Ja, ja. Men det er ikke dermed sagt at du føler deg noe mindre alene i forholdet, eller synes at dette her er så veldig givende for deg? 23:23 Nei, men det er jo litt et problem når man kan litt ting om hvordan ting henger sammen. Da blir det jo sånn at jeg skjønner hvor han kommer fra, så stakkars han og sånn. Da strekker man jo strikken litt lenger for andre. Men det skal du ikke drive med så veldig lenge. Mye lenger, tror jeg, for det høres jo ganske... sliten og lei ut. Men du vil jo være sammen med han. 23:50 Ja, men det er det jeg lurer på. 23:53 Ok, det er litt sånn brutalt å si det, men hva får du ut av dette her? For det høres ut som du administrerer en tenoring på hans humørsvingninger og hans greier. Jeg bare merker nå som jeg er 53 år og single at Og jeg er ikke klar for noe som helst, og jeg har ikke vært på noen date og ingenting, liksom. Men den dagen jeg merker at jeg er litt mer utover å kline på en fest, eventuelt. Men den dagen så kjenner jeg at det å være emosjonelt tilgjengelig, en litt sånn moden person, det er... 24:30 Det er faktisk det viktigste At du møter en sånn At ikke en som Sa du at jeg burde gå ut med søppel Du er slem Du sier så mye kjip til meg Nei, jeg snakker om søppel Men hun spør jo helt til slutt her Hvordan vet man når kjærlighet og empati Gjør at man holder fast i håpet Lenger enn det som har gått for en 24:52 For det er jo litt det, ikke sant? Det der håpet og den potensialen, det er veldig lett å gå rundt og være forelsket i det, eller være veldig glad i det, og tro og håpe at det skal forandre seg. Så ser du bare gjennom årevis at det ikke skjer. Hvor lenge skal man holde på? Ja. Og når vet man det? Og det er vel vårt gode gamle spørsmål, nei, svar, at du bare vet det når du vet det. 25:15 Ja, og akkurat nå så er du i sånn vet-ikke-land, og det går ikke an å komme dit at du er helt sikker før du har vært innom vet-ikke-land. Og det landskapet kan være ganske mye lenge. Det er litt som å gå til en fjelltopp der sånn, ok, jeg sier ikke nå at det blir slutt, for det kan være at han virkelig tar takt. 25:32 trenger å ta tak, eller så ryker de en strikk på den fjellturen. 25:37 Hvis du har en fjelltur, så er det veldig ofte at den toppen, hvis du skal på en topp da, så ser du den toppen, så ser du at den er ikke så langt til, og så går det og går og går, og så ser du ut som den er like langt unna. Hvis han Tar tak og drar dit Og skjønner at nå trenger jeg å se på dette her Og de øver seg på Å kommunisere på en annen måte I hvert fall han stiller flere spørsmål Enn å gå til angrepp Så er det som om hun setter seg på en elsykkel Med den raskeste motoren Og så bare wow Nå er hun på god fart opp på den Da får hun fart Men sånn som det er nå, så bare føles fjellet langt unna, og så skal hun bare smøre seg med tålmodighet og tålmodighet og tålmodighet. 26:14 Og det vil jo til slutt, hvis ingenting endres, at hun på et eller annet tidspunkt kjenner «Nå vil jeg være sammen med en som er likeverdig og likestill, og jeg vil ikke være moren til en, for å si det rett ut, litt umoden person, som trigges av alt mulig, fordi at han ikke har tatt tak i hvor det kommer fra». 26:33 Sitt forsvar For det er jo det veldig mange gjør De trigges av alt som kan minne om Nå er du ute etter meg, nå er du kritisk Er det noe dårlig med meg igjen Og så slutter du å høre etter hva personen sier Og han Reagerer jo selvfølgelig sånn Av grunner Han har erfaringer som gjør at han reagerer sånn Men det er hans ansvar å ta Tak i 26:55 Det er det voksne i hva handler om. Ingen andre kan gjøre det for han. Og jeg hadde vært, hans historie er jo sikkert en helt annen, ikke sant? Han klager kanskje på deg om at du er negete, eller ditt eller datt, eller hva det måtte være. Men da må jo han formidle det. Ja. Så, og det høres ikke ut som han gjør det heller. Eller jo, for så vidt. Han sier jo at du er sur derfor, så sånn og sånn. Men han formidler jo ikke det på en måte som gjør at du får gjort noen særlig ordentlige endringer, liksom. Høres ut som da Fra din side Og så er det jo å ta veldig lite ansvar og si Jeg er sinnet fordi du er sur Fordi at Dette alt er din skyld Alt er din skyld Og han ser jo til og med Hvordan det er fra utsiden Men han klarer jo ikke å gjøre noe med det 27:40 Og da er vi tilbake til det. Noe av våre favorittord er jo undring. Og det gjør underverker i enhver relasjon å undre seg over hva den andre prøver å si i stedet for å rettferdiggjøre eller nå er du ute etter meg og slå tilbake og sånn. Men når du sier det, hva mener du med det? Og det å si det var en eller annen Nå var det en sånn sitat jeg så som jeg synes var så klokt, men da kan jeg ta det til neste gang. Uansett når det oppstod litt sånn følelser og sånn, så er det, nå husker jeg ikke exakt hva det var, men det var noe i retning av, jo, hva er det jeg ikke forstår, hva er det du vil at jeg skal forstå? 28:21 At du stiller det spørsmålet. Tenk hvis han hadde stilt det spørsmålet. 28:24 Hun sier kanskje, jeg føler meg litt alene. Hvis han da hadde sagt, hva er det du vil at jeg skal forstå? I stedet for å gå i angrep på henne, at hun er vanskelig. Men hva er det du vil at jeg skal forstå? Hvilke eksempel? Og så være interessert til å være på hennes banehaldel, i stedet for å dra med henne over på hans, og si, se så slem du er. 28:47 Og dette her er så utbredt. Det er fortvilende å være i en sånn relasjon. For du bærer jo hele forholdet. 28:57 Ja, du kommer ikke til å orke det der til evig tid, det kan jeg bare fortelle deg, og du vet det når du vet det. 29:02 Det er den fjelltoppen hvor lenge du vil gå, og på et eller annet tidspunkt så kanskje ser du, oi, nå fikk jeg en elsykkel, han melder seg på der, og han er på ballen og interessert, eller så blir den toppen bare, var det bare en illusion. 29:19 Ja, vi sier det sånn for i dag. 29:21 Det gjør vi. Vi ønsker deg masse lykke til. Og send oss gjerne oppdatering, for det liker vi. Oppdateringer, spørsmål, ris og ros til postetrelasjonspodden.no Hvis du vil skrive om noen tanker du har, som andre kanskje har glede av, så kan du legge det ut på Stine og Petter D-briffer på Facebook-siden vår, på gruppa. Da kan du også ha noe klage på oss. Da kan du ha det. Du kan si hva du vil, og kanskje du går an å være anonym der også, hvis du har lyst til å si, jeg var gift med en sånn, det gjorde var sånn og sånn, eller vedkommende ditt og datt. Det er veldig koselig å se at gruppa fungerer. 29:51 Folk legger ut det ene og det andre, og får svar fra andre søte lyttere, så det elsker vi. Ja. 29:57 Ha en god uke! Yes! Hei hei! 30:01 Let's bless!